|
| |
Historie
|
| Bakgrunn |
|
Tanken bak etableringa av Rotary var at leiarar for ulike verksemder
regelmessig skulle treffast i ein kameratsleg setting for å lære
kvarandre å kjenne, utveksle erfaringar og støtte kvarandre i deira
arbeid for å drive heiderlege verksemder. Medlemskapen skulle avgrensast
til èin representant for kvar bransje eller kvart yrke. De skulle møtast
kvar veke etter tur på kvarandre sine arbeidsstader. Med vekslande
møtestader kunne medlemmane lære mest muleg om kvarandre sine yrke,
fremje vidsyn, auke forståinga og respekten for kvarandre. Med
utgangspunkt i den opphavlege møteordninga foreslo Paul Harris at den
nye organisasjonen skulle ha namnet Rotary. |
| |
| Startklubben |
|
Fire menn frå heilt ulike miljø reknast som startklubben i det som med
åra vart til Rotary International.
De 4 var av nordamerikansk, tysk, svensk og irlandsk opphav og hadde
protestantisk, romersk-katolsk og jødisk tro. Ein var skreddar, ein
gruveingeniør, ein kolhandlar og ein advokat. Alle medlemmane i denne
første rotaryklubben var innflyttarar med same behovet for eit
vennskapeleg miljø, for gjensidig inspirasjon og støtte. Idéen viste seg
å fylle eit behov hos fleire og fleire. Medlemstalet i den nye klubben
vaks raskt. Den første offisielle medlemsoversikten frå 1905 inneheld 30
namn. |
| |
| Utviding |
| I
1908 blei den andre rotaryklubben organisert i San Fransisco, i 1909 blei
det skipa enno 5 klubber til, og då den første årskongressen (convention)
blei arrangert i 1910 var 16 klubbar etablert. |
| |
| Internasjonalt |
|
Paul
Harris’ idé spreidde seg over heile verda. I 1912 blei de
første klubbeane i Europa etablert; i London, Dublin og Belfast. No
endra organisasjonen namn til The International Association
of Rotary Clubs som i 1922 ble forkortet til Rotary International.
I åra
som kom vaks organisasjonen raskt, til trass for første verdskrigen.
I løpet av 1920-årene blei Rotary verkeleg global, med spreiing til heile
det europeiske kontinent (Madrid 1921) og vidare til Syd- og
Sentral-Amerika, Afrika, Australia og Asia. Allereie etter 20 år, i juli
1925, var det etablert 2096 klubber med ca. 108 000 medlemmer omkring i
verda. Ved 75-års jubileet i 1980 var det over 18 000 klubber med ca.
850 000 medlemmar. I dag er det nærare 32 000 klubber med over 1,2
millioner medlemmar i 166 land og geografiske regionar.
Etter første verdskrigen blei det etablert klubber i mange land i Aust-Europa. Men med kommunismens inntog blei desse forbudt,
noko dei framleis er i Kina og på Cuba. Men i dei fleste andre tidligare
kommunistland er Rotary igjen på plass. |
| |
| Service above self |
Service i ei kvar tyding av ordet har følgt Rotary frå starten. Med
den internasjonale utbreiinga fekk samfunnstenesta i klubbane sin forlenging til internasjonal
teneste. Under og etter 2. verdskrigen er
det nettopp Rotarys engasjement på den internasjonale arena som har
gjort organisasjonen anerkjent som ein sentral Non Governmental
Organization, med fast representasjon og på konsultativ basis i dei
fleste store internasjonale, offisielle organisasjoner, ml.a. WHO,
UNESCO, UNICEF, FAO, Organisasjonen for Amerikanske Stater,
Organisasjonen for Afrikanske Stater, og mange andre.
Rotarys nære
forbindelsar med FN-systemet vises bl.a. ved den tradisjon at Rotary
International’s President kvart år held ein tale i FN-bygninga i
sambande med FN’s charterdato, 24. oktober. |
| |
|
Rotary i Norge |
|
Rotary
kom til Norden og Noreg med Kristiania Rotary Klubb
1. juni 1922
(charter-dato). Klubben ble konstituert på Rotarys fødselsdag 23.
februar 1922.
Den
norskamerikanske senator Olaf M. Oleson frå Fort Dodge Rotary Club,
Iowa tok initiativ til etableringa av Kristiania-klubben. Ved byens
namneendring skifta naturleg nok klubben namn til Oslo Rotaryklubb.
Etter charterdato er Oslo Rotaryklubb òg den eldste rotaryklubben i
Skandinavia.
Oleson
hadde deltatt på Rotary Internationals årskongress (Convention) i
Edinburgh i 1921 – den første i Europa. Under eit besøk i Noreg tok han
saka opp med gamle vener og oppmoda sin nevø, Ola Five, til å
forsøke å starte opp ein klubb i Kristiania. Den 13. oktober 1921
etablerte Five ein organisasjonskomité med seg sjølv som sekretær. Trygve
H. Wegge blei klubbens første president og ved utgangen av 1922 hadde
klubben 17 medlemmar.
Frå
Kristiania/Oslo bredde Rotary seg utover landet. Oslo-klubben blei etter
kvart fadder for ei rekkje andre klubbar - først for Stavanger og Bergen Rotary-klubber i 1924.
Opprettinga av det første rotarydistriktet i
Norge – det første i Norden – fann stad i 1927 med Nils Parmann (Oslo RK) som den første distriktsguvernøren.
Noreg fikk sin
første Interact-klubb i 1964 (Oslo) og sin første Rotaract- klubb i 1969
(Gimle). |
| |
|
Inner Wheel |
|
Inner Wheel som opphavlig var ein klubb for Rotarianeres hustruer, er no
ein stor sjølvstendig organisasjon med liknande formål som Rotary. Den
første Inner Wheel klubben i Noreg ble stiftet i Bergen og feirar i år
sitt 70 års jubileum. I 1989 opna Rotary International for at også
kvinne kunne få medlemsskap i organisasjonen. |
| |
|
Rotary Foundation |
| Med
utgangspunkt i Paul P. Harris’ yrkesetiske og sosiale formål med Rotary,
hadde organisasjonen frå starten klare mål med verksemda si. Men fokus
på samfunnsteneste og internasjonal teneste kravde finansiell støtte.
Eit viktig trinn i Rotarys historie var derfor opprettinga av
Rotary-fondet («The Rotary Foundation») i 1917. Rotaryfondet vaks med
åra til å bli eit kraftig verkemiddel i Rotarys arbeid for å støtte
ungdom i utdanning, internasjonal kontakt, lokale og globale
samfunnsprosjekt og eit utal av aktivitetar som etter kvart har
hjelpe hundrevis av millionar menneske. |
| |
|
De fire avenyer |
|
Eit
anna merkeår er 1926. Da opprant ideen om de fire hovedvegane:
Klubbtenesta, samfunnstenesta, yrkestenesta og internasjonal
teneste. Frå 1927 ble de såkalla fire avenyar (The Four Channels of
Service) ramma for handlingsprogrammet for all Rotaryverksemd og
idéen om å se på Rotary som ein motorveg med fire kjørebaner. I
utgangspunktet markerte Rotaryhjulet bevegelse og handling. Avenyane
markerte Rotarys aktivitetar i full breidde.
Dermed
har Rotary presentert seg som en heldekkende serviceorganisasjon, hvor
innsatsen tilpasses den enkelte klubbs lyst og yteevne i forhold til
både lokale og globale behov. Rotary driver service på alle tenkelige
områder der klubbene ser behov for tjenesteyting. Som verdens første
frivillige, uavhengige serviceorganisasjon har Rotary plass til alle med
den ene ting til felles: Ønske om å vise uegennyttig service. Det er
Rotarys misjon.
Sitt
første emblem fikk Rotary allerede i stiftelsesåret 1905. Det forestilte
et enkelt vognhjul i bevegelse i en støvsky. Det skulle symbolisere
sivilisasjon og fremtid. I 1923 ble det nåværende tannhjulet til, med 24
tenner, 6 eiker og et kilespor som symbol for «arbeid - ikke hvile».
|
| |
|
Rotary som mønster for andre |
| Som
den første – i enhver betydning av ordet – globale, uegennyttige,
konfesjonsløse, ubundne, frivillige serviceorganisasjon har Rotary tjent
som forbilde for dannelse av andre betydelige serviceorganisasjoner, som
Kiwanis International (1915), Lions International (1917) og Optimist
International (1919). Kvinnelige serviceorganisasjoner, som Zonta
International (1919) ble også bygget opp etter Rotarys mønster.
Rotarybevegelsen har vært bidragsytere ved etableringen av mange
velkjente, verdensomspennende organisasjoner, først og fremst De Forente
Nasjoner – FN og UNESCO. Med sine betydelige bidrag ved etableringen av
FN ble grunnlaget lagt til at Rotary siden har vært delegert og hatt
observatører ved de fleste FN-organisasjoner og møter. |
| |
|
PolioPlus-programmet |
| I
tillegg til mange lokale og internasjonale prosjekter, har Rotary i de
siste 25 årene arbeidet for utryddelse av poliomyelitt. Det startet i
1979 som en 5-årsplan for å skaffe og distribuere poliovaksine til 6
millioner barn på Filippinene. Inspirert av suksessen, begynte Rotary
sin planlegging av det mest ambisiøse program i hele sin historie:
Immunisering av alle verdens barn mot poliomyelitt. Planen bygget på et
samarbeid med internasjonale, nasjonale og lokale Rotary-klubber til
utryddelse av polio. WHOs tidligere generaldirektør, Gro Harlem
Brundtland, fremhever.
PolioPlus-programmet som det største helseprosjekt noensinne. Prosjektet
har blitt en historie om helter og heltegjerninger og et eksempel på
samarbeid mellom Rotary og WHO, UNICEF og CDC. |
| |
|
|
|
